Kjære Slice of Life,
Jeg skriver til deg med en bekymring som har plaget meg en stund nå. Sønnen min ser ikke ut til å ha noen «ekte» venner.
Han bruker all sin tid på å snakke med folk på nettet, mange av dem han aldri har møtt personlig. Jeg er ikke helt imot nettvennskap, men jeg føler at han går glipp av den fysiske tilstedeværelsen og forbindelsen som følger med å ha venner personlig.
Situasjonen har nådd et punkt hvor jeg er bekymret for at han isolerer seg. Aktivitetene hans er stort sett begrenset til rommet hans, og han virker motvillig til å begi seg ut.
Jeg har forsøkt å diskutere viktigheten av sosial interaksjon uten nett med ham, men han børster meg rett og slett og sier: ‘Mamma, du forstår ikke. Dette er mine venner.’ Er min bekymring berettiget?
Jeg trenger litt veiledning om hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen. Hvordan oppmuntrer jeg ham til å få «ekte» venner uten å få ham til å føle at jeg angriper vennskapene hans på nettet?
Jeg vil være takknemlig for alle råd du kan gi.
Bekymret mor
© Ainbusk
Kjære bekymret mor,
For det første vil jeg berømme deg for at du har tatt kontakt og søkt råd for din sønns situasjon. Det er tydelig at din bekymring kommer fra et sted med kjærlighet og omsorg. Følelsene dine er absolutt gyldige, og mange foreldre deler lignende bekymringer i denne digitale tidsalderen.
Det er viktig å erkjenne at landskapet av vennskap og sosialisering har endret seg dramatisk med fremkomsten av internett.
Online vennskap er en moderne realitet, og de kan være like verdifulle og meningsfulle som ansikt-til-ansikt-relasjoner.
For eksempel gir de muligheter for enkeltpersoner til å komme i kontakt med likesinnede mennesker fra hele verden, noe som kan være spesielt fordelaktig for de som føler seg misforstått eller marginalisert i sitt nærmiljø.
Det er imidlertid også viktig å ha en balanse. Ansikt-til-ansikt interaksjoner gir unike muligheter for å lære sosiale signaler, empati og problemløsningsferdigheter som er avgjørende for personlig utvikling.
Også fysiske aktiviteter og friluftsopplevelser er viktige for mental og fysisk helse.
Prøv å nærme deg sønnen din med en holdning av nysgjerrighet i stedet for dømmekraft.
Vis interesse for nettvennene hans og spør ham om dem. Dette kan sende en melding om at du respekterer hans valg og kan åpne døren for mer kommunikasjon. Ved å vise ekte interesse kan du også oppmuntre ham til å dele mer om sin nettverden med deg.
Når det gjelder å oppmuntre offline vennskap, er det fordelaktig å diskutere viktigheten av sosiale ferdigheter og fysiske interaksjoner uten å direkte kritisere hans online vennskap. Kanskje du kan oppmuntre ham til å bli med i klubber eller aktiviteter som passer med hans interesser. Dette kan hjelpe ham til å bli venner med felles lidenskaper.
Et eksempel er en mor som heter Sarah som hadde en lignende bekymring for sønnen sin, Jake. Jake var en ivrig spiller som brukte mesteparten av tiden sin på nettet. Sarah oppmuntret Jake til å bli med i en lokal spillklubb hvor han kunne dele lidenskapen sin med andre.
Med tiden dannet Jake meningsfulle forbindelser med folk i klubben og begynte å balansere sine online og offline interaksjoner.
Husk at det er greit å sette grenser, men det er viktig å gjøre det på en respektfull og forståelsesfull måte. Åpen kommunikasjon og gjensidig respekt er nøkkelen i denne prosessen. Stol på instinktene dine som forelder, men prøv også å forstå den skiftende dynamikken til vennskap i den digitale tidsalderen.
Du gjør en god jobb og sønnen din er heldig som har en omsorgsfull forelder som deg. Dette er en utfordrende situasjon, men husk at du ikke er alene. Mange foreldre navigerer i dette nye landskapet sammen med deg.
Fortsett å være der for sønnen din og gi din veiledning når han er klar til å motta den. Det faktum at du søker råd viser at du er på rett vei.
Du har dette!
Jeg håper denne «Slice of life» viser seg nyttig og kommer tilbake for mer snart!
